I’m not satisfied

Da var sommeren i gang, og drittværet i Stavanger er på plass igjen, som i fjor, og året før. Folk er vanligvis glade når ferien begynner, og skolen er slutt, men for meg, kunne den vart litt til. Så lenge vi slapp arbeidet og jobbinga. Og sånt.

Jeg har ikke godt av sommerferie. Den varer for lenge. To måneder er ALT for lenge for meg. Når jeg først har ferie så lenge, er det umulig å starte rett på skolen igjen. Jeg greier det bare ikke, det er fysisk umulig for meg. Sene kvelder og sene morgener fører til en føkka døgnrytme, som igjen fører til forsentkomming på skolen. Og det er noe jeg ikke trenger.

I tillegg er det det faktum at jeg er ferdig med ungdomsskolen. joda, det er litt befriende, men det er også vemodigt. At jeg aldri kommer til å treffe de samme folkene hver skoledag hver skoleuke. Såklart får jeg nye venner, og jeg beholder nok en del av de gamle, men det tok tre år å bygge opp de båndene som vi har hatt i klassen, som nå blir kuttet, brutalt og uten bedøvelse.

Jeg sutrer ikke. Jeg tenkte virkelig veldig lite på det. Men først nå i dag har det slått meg. For nå er ferien virkelig i gang. Den siste uken har jeg ikke reagert noe, og ikke i går kveld heller, på avslutningen, som jeg forlot tidlig, fordi det var dølt. Noe jeg kanskje angrer nå. Men det er vel for sent.

Så nei, jeg vil ikke begynne på videregående. Men jo, fy faen jeg gleder meg til videregående. Jeg elsker forsåvidt den alderen jeg er i nå. Hadde det vært opp til meg hadde jeg stoppet å eldes nå. Jeg kan godt bli litt eldre, men ikke 18, for å bli voksen er nok noe helt forferdelig. Jeg forestiller meg en prostata-undersøkelse med tre fingrer. Uten vaselin.

Kjipest blir det nok at foreløbig går turen til skolen alene. Maren begynner i niende, jeg begynner i første. Hun skal på Svithun, jeg skal på Kongsgård. Vi får se om jeg greier å dra meg opp tidlig nok til å gå, men uansett om jeg går eller tar bussen, ser jeg henne ikke. Vel, om jeg går kan jeg alltids møte henne om morgenen, men et kjapt hei og hade-kyss, det blir litt for lite. Turen til skolen var det perfekte tidspunkt for å få snakket ut om hvordan dagen har gått, og om hva som har skjedd. Men for all del, jeg får bare flytte den delen til kveldene.

Og hva skjer i sommer? Omtrent alle reiser, inkludert meg. Selv om jeg bare skal til hytta i en måneds tid, og deretter tilbringe sommeren hjemme. Andre reiser jorden rundt, til amerika, på speiderleir, til Kroatia. Bort? Hva skal jeg gjøre? Og hva om været ikke skjerper seg? Drittvær hadde vi HELE forrige sommer, og om det skjer igjen, går jeg berserk. Helvette heller.

Jeg sitter her med blandede følelser. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre i morgen. NM i skolekorps, så klart. Men jeg har et par timer fri på dagen. Og ei venninne fra Bergen er i byen i forbindelse med NM, så jeg skal jo møte med henne. Og Mathias reiser på Søndag, og er vekke TO måneder. Det er jævlig lenge. Så hva gjør jeg, møter med Ida, som jeg sikkert ikke får sjansen til å møte igjen på LENGE. Eller henger med Mathias, som jeg ser igjen om to måneder, og som skal gå på samme skole som meg?

Ja, vi spiller i NM med Nylund Skolekorps. Aner ikke hvilken divisjon, veit generelt veldig lite om hele greia.
Men jeg vet at vi spiller om morgenen, og jeg må opp klokka syv. Eller tidligere. Gjerne tidligere. Vi spiller klokka ti over ni, og må møte opp ti minutter før. MINST. Og før det skal vi være på skolen og spille litt.

Senere på dagen går turen til Kongeparken, hvor vi skal dele ut flyers til snørrunger og kjedelig korpsfolk. Jeg hørte ikke så godt etter, så hva som skjer senere, det vet jeg ikke. Noe med en konsert, Madcon. Jaja, samma kan det være. Kjedelig blir det nesten garantert.

Så der har vi dagens tanker, satt til ord. Og det ble en del ord. Over 700. Om du virkelig leser alt dette, skal du ha respekt. For å være ærlig, så driter jeg i det. Jeg vil bare ha et sted å samle tankene mine. Et sted hvor jeg kan få utløp for mine indre meninger, mitt hat, mitt sinne, min glede, alt som surrer rundt i hodet mitt uten mål og mening.

Vi snakkes senere da, når jeg ikke er i et kjedelig humør. God kveld.