Jeg lever
Utrolig nok, jeg lever. Jeg har hatt bloggen min åpen i firefox den siste måneden, men har ikke gjort noe. So here goes.
Jeg har flere gode grunner. Vel, ihvertfall for hvorfor jeg ikke har skrevet i den siste tiden. Vi hadde nettopp prøvemuntlig eksamen den uka som var. Jeg kom opp i matte. Og jeg overrasket meg selv da jeg fikk 5 med en liten sterk ved siden av. Det var herlig. Og jeg som kom opp i Funksjoner og Grafer med Fornøyelsesparken som tema. Noe av det jeg kan minst om. Jaja, jeg er bare glad jeg ikke kom opp i naturfag. Det er bare stress.
I tillegg hadde vi flere prøver uken før. Samt innleveringer og fremføringer. Jeg kan nevne romanprosjekt i engelsk og norsk (5/4 på engelsk og 6 på norsk), prosjekt om et land i verden i geografi(ikke fått karakter enda), prosjekt i KRL(5), diktprosjekt i Norsk(5), forsøksrapport i Naturfag (som jeg fikk IKKE GODKJENT på) og prøve i samfunn, som jeg fikk fem på.
Og til slutt, en stor gladnyhet for de som bryr seg:
Jeg har fått verdens herligste jente. Kan hende har jeg sagt det før, men det var idioti. Maren er navnet. Hun hører på Zeppelin, spiller gitar, klipper hår, lager klær, er morsom og verdens nydeligste skapning. Jeg elsker henne utrolig. De siste to timene har jeg stort sett brukt på å glede meg til hun står opp i morgen, så jeg kan være med henne igjen. Og jeg som skal på hytta på mandag eller tirsdag og ikke er hjemme før søndag. Jeg kommer ikke til å OVERLEVE. Får håpe jeg greier å overtale foreldrene mine til å sende meg hjem en dag eller to før. Og jeg har ikke penger på mobilen, og hun har ikke penger på mobilen, og vi har ikke nett på hytta. Jeg kommer til å kjede meg ihjel.
Så var vel ikke det TIL SLUTT alikevel. Jeg har lyst til å skrive noe mer. Men jeg har ikke så mye å skrive. SÅ jeg får fable litt om PÅSKE.
Ja, for den tiden er her igjen. Den har vært her en stund nå. Jeg regner påske fra den dagen de lilla kartongene med en liten bit av himmelen, mørk sjokolade med et mykt, herlig kremfyll i, dukker opp i butikkene. Sjokoladeegg fra Freia. Litt smeltet og himmelsk. Jeg har enda minner fra de gangene vi feiret påsken på Fidjeland, i en Statoil hytte. Bare familien, meg, broren min og foreldrene våre. Vi fisket, lekte ute, sto på ski og koste oss med påskenøtter o.l. på tv. Så solgte Statoil hyttene, og jeg ble knust. I det siste har vi ikke feiret noe særlig påske. Jeg savner de STORE påskeeggene. De var gigantiske. Dobbelt så store som hodet mitt. Og det var ETT HELT til meg. Og mystisk nok varte det bare et par dager.
Det var den gang da godteri og barne-tv var så mye viktigere en jenter. Jeg elsker de årene jeg går gjennom nå. Hadde jeg fått muligheten til å forbli en alder for evig, ville det vært denne her. De tre årene på ungdomsskolen er de lykkeligste årene i mitt liv. Jeg har forandra meg noe utrolig, og de fleste kjenner meg ikke igjen. Jeg har fått høre at ingen har noe mot meg, og at jeg er en utrolig likbar person. Og det gjør meg så utrolig glad å få høre slike ting.
Så der har dere det siste som har hendt i livet mitt. Håper noen gidder å lese det. Det ville gjort meg glad å se folk som virkelig leser skribleriene mine. Selv om jeg egentlig bare rabler det ned for å få det ut. Det er herlig å lette trykket ved å skrive ned alt jeg tenker på. Det er avslappende å lese gjennom det etterpå.
Men NÅ skal jeg skjære meg selv av. Det er vel på tide å få litt søvn. Så får vi se om dette innlegget får noen lesere og kommentarer som IKKE linker til spam og porno og supre tilbud.
God natt folkens. Håper deres liv går like glatt som meg. Hvis ikke, så hjelper det å snakke om det.
Kristoffer